Livet etter
Håper denne siden kan være til litt hjelp for andre berørte, pårørende og bekjente. For hvordan har man det egentlig etter en lang og hard behandling? Ikke alle har det like lett!
Nå for tiden får man flere kreftpasienter friske av sykdommen enn pasienter som ikke klarer seg. Når man får sykdomsbeskjeden føles alt bare helt jævlig og urettferdig, men tenk på dette. Ett behandlingsprogram for diagnosen sarkom varer alt fra 8mnd til ett år. Ett år er faktisk bare en liten brøkdel av livet som går med til behandling!
Etter å ha vært så syk forandrer livet seg litt også, man forandrer seg til en mye sterkere person. Alt annet blir bare små bagateller senere i livet og man tåler mye mer motgang enn før. Det er noe å ha med seg senere!
Når en lang og hard behandling er avsluttet, er kroppen langt nede og trenger tid på å bygge seg gradvis opp. Når man er ferdig behandlet så vil ikke det si det samme som at man er 100 % frisk med engang. Det er det de fleste pårørende, venner og bekjente tror, men det kan faktisk ta fra ett halvt år til 2 år etter avsluttet behandling at man føler seg i bedre form.
Du får kanskje høre "Du har jo vært frisk ett år nå, hvorfor kan du ikke bli med ut å være litt sosial sammen med oss andre? Ikke bare sitte hjemme alene "
- Det er faktisk ikke bare saft og vann vi har fått i årene våre, det er gift. En kropp som har fått dette i seg vil kanskje aldri føle seg 100 % frisk lenger, men heller være mer sliten og uopplagt. Man trenger mer ro og hvile enn personer som ikke har vært rammet av det. Vi kjenner selv hva vi orker, ikke spreng en utslitt kropp bare for å imponere andre. Friske mennesker må respektere og skjønne at livet faktisk kan bli litt annerledes for en kreftsyk person!
Behandlingen for sarkom er en veldig tøff behandling sammenlignet med mange andre behandlinger, i de fleste tilfeller rammer dette barn og ungdom. En eldre person som får denne diagnosen sliter nok mer gjennom hele behandlingen enn oss unge, det er begrenset hva alle kropper klarer å gå igjennom. I dette tilfelle har idrettsfolk et godt grunnlag når de starter behandlingen!
Fatigue – det å føle seg trett og uopplagt og ikke ha energi i hverdagen – er kanskje den mest vanlige plagen blant kreftpasienter. Å kjenne seg trett, slapp og energiløs kan være både et symptom på kreft, en bivirkning av behandlingen og en ettervirkning av kreft. Trettheten er hjernens beskjed til kroppen om å ta det litt med ro, å sette ned aktivitetsnivået og få nok hvile, slik at den kan komme seg til hektene igjen. Hos noen går trettheten ikke over, og setter seg kronisk. Den beste medisinen mot fatigue er regelmessig fysisk aktivitet, aerob trening. Eks: gå, løpe, sykle, gå på ski. Du vil da klare å forbedre kondisjonen litt og få lavere hvilepuls. Men det er veldig viktig og hvile godt etter en økt med trening, og ikke trene så hardt som en frisk kropp vil gjøre. Ved å bare hvile dagen lang uten om å røre på seg hvil føre til at kroppen bare blir i dårligere form og at gradene av fatigue øker. Treningsopplegget hjelper også å tenke på andre ting og gi dem følelse av mestring, dette kan også lette litt psykisk. Jeg har selv blitt plaget av denne ”senskaden”, og det er en tung prosess og gå igjennom som trenger mye tålmodighet. Det er vondt å føle seg så sliten og tom av energi når man ikke har gjort noen ting. Gå opp trapper og motbakker er det verste jeg vet, da må jeg ha en hvilepause på toppen for å få igjen pust. Når man sliter med fatigue vil også hvilepulsen være høyere enn hos enn frisk person! Og til slutt vil jeg si, det er mange som slipper og slite så mye med slike senskader. Fatigue oppstår som regel når kroppen er kjørt helt ned i ”kjelleren” av lang, hard og tøff behandling!
Livet etterpå kan også være veldig tungt, det kan derfor være godt å prate med folk som har vært i samme situasjon og som vet hvordan alt føles. Friske mennesker kan heller ikke si at de skjønner hvordan vi har det inni oss eller hva vi tenker, for dem har aldri vært igjennom dette selv!
Og for ikke å glemme de nærmeste pårørende for den syke personen, de har også det veldig tøft, og til tider kan de slite kanskje mer psykisk enn den syke. Vi som er syke kan ofte takle det greit, for vi henter masse indre krefter. Krefter som vi ikke trodde eksisterte. Det eneste vi vil er å bli frisk, og det gir oss mer pågangsmot.
Mange sliter mye psykisk rett etter behandling også, for man har jo tross alt vært igjennom et helvete. Noen møter rett og slett veggen, og da er det viktig å ikke stenge alt inni seg. Prat med noen som forstår deg og som har vært med deg gjennom hele behandlingen. Enkelte ganger er det også godt å bare skrive det ned så du får det ut på en måte. For det er nå livet starter på nytt, et mer erfaringsfylt liv som virkelig er verdt å leve.
Lev livet så bra man kan etter en slik sykdom, man lever bare en gang!
Never give up, keep smiling ;)